Ordet mentor har synonymer som rådgiver, veileder og guide. Det er et gammelt begrep, og kan spores tilbake til 720 år f.kr. I næringslivet snakkes det ofte om viktigheten av å ha en mentor – en mentor som veileder i forretningslivet. BUK har lite med næringsliv å gjøre. Likevel finnes det et tusentalls personer som er mentorer i BUK. Og jeg er en av dem.
Mentorens rolle
I BUK kan man fra man er 18 år, bli en mentor. Det er et ansvar du kan velge å ta på deg. Oppgaven går ut på å være der for de som er yngre. Det er forskjellige måter å fylle den rollen på. Du kan være en som organiserer og planlegger aktiviteteter. Kanskje din rolle er å ta vare på de som har lett for å falle utenfor gruppen. Det er en organisatorrolle, en omsorgsrolle, en veilederrolle, en trenerrolle… og listen fortsetter.
Jeg trenger ikke å fylle alle rollene. Jeg hjelper til der jeg kan. Personlig er jeg nok bedre på å lede en aktivitet enn å ha øye for den enkeltes behov. På dette feltet lærer jeg av mine «med-mentorer». På denne måten får jeg selv en personlig utvikling!
Det er mentorene som skaper gode rammer rundt aktivtetene. Det er de som gjør det gøy å være i aktivitet. En mentor sørger for at publikum stiller opp for å heie fotballaget til seier. Vi henger draktene klare i garderoben, før den store hockeykampen. Vi baker kakebunn før det er tid for kakedekor.
Virkningsfull rolle
En mentor jobber ikke bare med det praktiske. Den viktigste rollen er det mellom-menneskelige. Det er de oppmuntrende ordene etter en kjempetabbe på volleyballbanen. Det er å vise interesse for hva som skjer i hverdagen til ungdommene. Når en mentor jobber på denne måten, så bidrar han eller hun til at de yngre får en positiv utvikling, også mentalt.
Positive virkninger
I BUK i dag er det flere tusen mentorer. Jeg er stolt av å få lov til å være en av dem. De er helt essensielle for BUKs arbeid. I bunn og grunn er vi ildsjeler. Ildsjeler finnes ikke bare i BUK. Tenk på alle de uegennyttige ildsjelene i idretten rundt om i Norge. Slikt arbeid gir positive virkinger for samfunnet. I allefall når disse ildsjelene er gode forbilder og skaper sunne miljøer.
For mye jobb?
Hvorfor skal en ungdom som meg bruke så mye energi på å være mentor? Er det ikke bare masse jobb? Et stort arbeid er det definitivt. Og ja, det tar mye av min tid. Likevel tror jeg ikke at jeg er alene, når jeg sier at jobben gir meg stor glede. For meg er det et meningsfylt arbeid. Jeg finner glede i å hjelpe til. Glede i å gi tilbake noe jeg selv har fått oppleve i mine yngre dager. Ikke bare det, men jeg er ikke alene som mentor. Jeg jobber skulder til skulder med venner på min alder. Dette er folk jeg ser opp til. Å jobbe sammen med dem er givende.
Jeg slår ring om mentorordningen!
Jeg har forstått at BUK er avhengig av ildsjeler, og at dette gir hele foreningen et skikkelig driv. Det er positivt for de yngre ungdommene som føler seg omsluttet og verdsatt. Positivt er det også for meg selv. Jeg føler at jeg kommer inn i et arbeid, hvor jeg lærer å ta ansvar, og å se behovene til de rundt meg.
Hvert eneste lille miljø som tar vare på ungdom, og holder nedbrytende krefter som f.eks rus på avstand, skaper gode samfunnsborgere. Og det vil vel alle samfunn ha, vil de ikke?